«KONGEN» Henrich Gernersgate 7

 

Trine Lise Heilmann

Foto: Per Vorum

Tusen takk for oppfordringen til å si noen ord om Kong Karl, her og nå, i forbindelse med årsmøtet i Mossefossens Venner. Jeg trenger ikke bli bedt 2 ganger om å formidle litt historikk om en så ærverdig bygning i Gamle Moss, og gjør det med glede.

 

Ja, aller først: Vi er på historisk grunn, en fredet plett, som jeg har hatt et nært forhold til siden far kjøpte det av Moss Arbeiderparti Lille julaften i 1968. Skjøtet ble undertegnet av styret i Moss Arbeiderparti ved blant andre Nils Bjørnebekk, og dagbokført i Moss Sorenskriverembete 10.1.1969. Moss Arbeiderforening og Moss Arbeiderparti hadde da eid gården fra 1913. Da ble det Folkets Hus, men når byens innbyggere gikk til dans, var det til «Kongen» ikke Folkets Hus.

 

Huset ble fredet i 1923, samme år som Gernergården, Henrich Gernersgate 8 og 10. Det gikk en fredningsbølge over landet i de årene. Enkeltbygninger ble fredet, men i den siste fredningsgjennomgangen i 2013 ble hele bygårder fredet av Riksantikvaren, og i den sammenheng ble også Annekset her gitt fredningsstatus.

Det betyr restriksjoner både eksternt og internt i bygningene, noe jeg slett ikke satte meg imot, vel vitende om at bygningsvern har stor betydning for framtidige reguleringer, er med på å bevare by- og kulturhistorie, og skaper identitet til byen i befolkningen. Ikke alle er like begeistret, men i et større perspektiv er dette av vital betydning. Jeg kan det meste om søknadsprosedyrer, dokumentasjon og rapportering, og etter mange år i bransjen er jeg slett ikke skremt av fredningen.

 

Det følger dessuten økonomiske midler med, dersom søknaden godkjennes, og jeg har i alle år hatt et utmerket samarbeid med Riksantikvar, Østfold fylkeskommune, Kulturminnefondet, og ikke å forglemme dyktige håndverkere.

 

Fars intensjon var å utvide arealet i Henrich Gernersgate 8 og 10 på grunn av økt produksjon og omsetning av øl, mineralvann og maltextrakt. Vi hadde utsalg og kontor i Kong Karl i mange år før Galleri Brandstrup etablerte galleri og kafe her i 1990. Da familien Brandstrup flyttet inn, flyttet vi utsalget til Annekset, og da vi avsluttet vår bryggerivirksomhet ble Annekset benyttet til lager. Galleri Henrik Gerner v/ Dag Modal fortsatte galleridrift i hovedbygningen helt fram til 2017, og med Cafe Brandstrup i 1. etasje var dette et samlingspunkt for mange i Moss, og langt ut over byens grenser.

 

Hareide Design Mill holdt i mange å til i 3. etasje før de flyttet til «Kaffelatteland», i Bygdø Alle i Oslo. Litt odiøst sagt av Einar Hareide, da det ikke var etter hans hjerte å flytte fra Kong Karl.

 

Aksjene i Kong Karl, Henrich Gernersgate 7, solgte vi i 2016 til Hilde Omre. Jeg sier ikke mer om det, men vil understreke at jeg var veldig glad da Fauna Eiendom kjøpte både Kong Karl og Parken av hennes firma.  Fauna Eiendom kjenner jeg som en seriøs aktør i byen. De er kjøpere av en stor bygningsmasse i sentrum, inkludert Gernergården, Kong Karl og Heilmannparken. De har kapital og kulturell kapital, slik jeg har lært dem å kjenne, med genuin interesse for byen og med et langsiktig perspektiv. Håper jeg. At de nå har gitt Ekeby gårdsbryggeri mulighet til å holde hus nettopp her er veldig bra.

 

Kong Karl har en mangslungen og fargerik historie. Mossefossens venner fikk i sin tid satt opp et bronseskilt på husveggen mot Henrich Gernersgate, som fortalte bruddstykker av denne historien. Fasaden på gården er nylig pusset opp, og da jeg skulle oppdatere meg på det som sto på skiltet, var det borte! Jeg ble mer enn overrasket, og har satt i gang en leteaksjon for å finne det, men har så langt ikke lykkes. Jakten fortsetter.

 

Kong Karl ble bygget i 1817 av David Chrystie. Huset har gjennom tidene mistet noe av sin opprinnelige empirekarakter, det samme preg som Chrystiefamiliens Torderød hadde og har, med mansardtak og glaserte svarte takstein. På den tiden het gården Chrystiegården, som flere av familiens gårder i Moss. Etter det jeg vet var dette familiens bolig, med lystgården Torderød «på landet» rett over Sundet, som vel bar betegnelsen lystgård med rette, om ikke «blott til lyst»!

 

I 1838 gikk gården over til Ingebretsen og Dingstad, som var garver og sadelmaker, som 8 år senere solgte gården til klubbselskapet Den gode hensikt.

 

I 1855 ble eiendommen solgt til kjøpmann Chr Bassøe.

 

Losoldermann Michael Sundt ble neste eier i 1858. Huset ble spart i den store bybrannen samme år, og ble hjemmet til familien Sundt fram til 1875.

 

Og slik kan jeg holde på. Det det finnes mange kilder å øse av og nøyaktige oversikter over eiere og aktiviteter, krydret med spennende og morsomme anekdoter fra livet i gården.

 

Karin Behn Skjævestad har samlet mye av dette i sin bok fra 2016 «Moss i våre hjerter, glimt fra Henrich Gernersgate i Møllebyen», som er vel verdt å lese for de som vil se nærmere på detaljer i historien.

 

I 1875 kjøper Kjellandsvik og Ombustvedt gården og i 1876 åpnet Victoria Hotel dørene sine.

 

Victoria Hotel ble til Hotel Kong Karl, som etter sigende «anbefales de ærede Reisende og andre, som vil beære det med sin Søgning. En vel assortert Restauration anbefales, Spise serveres efter Kart hele Dagen, Lunch hver formiddag»

 

Navnet Kong Karl har senere fulgt gården, bortsett fra perioden da Moss Arbeiderforening og Moss Arbeiderparti holdt til her under navnet Folkets Hus fra 1913 til 1968.

 

Gården huset Folkekjøkkenet under 1. verdenskrig, som ble opprettet etter anmodning av Moss formannskap i juni 1916. Det var forventet et daglig salg av 300 – 500 porsjoner, og prisen per person ville være 50 øre for full middag i spisesalen og billigere ved utlevering. For grøt satte man en lavere pris. Folkekjøkkenet ble drevet fram til juni i 1921.

 

Under 2. verdenskrig okkuperte nazistene gården der de startet Rikstrykkeriet, som distribuerte propagandamateriell i stor stil. Det ble også benyttet til sykehus «Orts Krankenstube» med sykestuer og en liten operasjonssal. Etter senkingen av Nordvard i Mossesundet ble sårede og døde tyskere fraktet hit. Etter krigen måtte det omfattende reparasjoner til på bygningen, og tilbygget, Annekset, ble oppført i 1947, som huset trykkerilokaler for Moss Arbeiderblad.

 

Men - hvem var nå denne Kong Karl? Da jeg arbeidet med teksten til bronseskiltet i Mossefossens Venner, var våre informanter sikre på at det var Karl den XIII av Sverige. Han var den første kongen etter oppløsningen av eneveldet i 1814, men døde allerede i 1818, og var vel neppe kjent for den jevne Mosseborger. Det kunne være en annen Karl, Carl XV, kalt Kron-Kalle, men kanskje Karl rett og slett var et kjent og populært navn i tiden uten referanse til en spesiell konge? Jeg bare spør, og skal fortsette å lete etter et eventuelt riktig svar, men uansett: Kong Karl er et staselig navn, og jeg synes bygården kan bære navnet med rette, med stolthet og overbevisning.

 

Er ringen sluttet?

 

Ja, jeg har tenkt på det etter at Finn Erik Blakstad og hans stab kom hit 1.12. 2021.

 

Det går en god forbindelseslinje fra vårt bryggeri via Moss bryggeri museum, Moss by- og industrimuseum, Mosseølets Venner, Varnaveien mineralvann, Mossefossens Venner, Morsa og nå til Ekeby gårdsbryggeri.

De er godt plassert her i storsalen i Kong Karl, og Ekeby gårdsbryggeri presenterer seg som Kongen for å promotere sin virksomhet og sine varer. Det kjennes veldig bra, ja, helt Konge, faktisk!

 

Salen er smakfullt pusset opp og innredet, også med gjenstander fra Moss bryggeri museum. Det er spesielt hyggelig!

 

Et sus av historie, så absolutt? Ja, og for meg binder det gårdens historiske fortellinger godt sammen.

Gårdsbryggeriet er lokalt forankret, kortreist og har et spennende sortiment, som stadig utvikles. Det borger for kvalitet og go’følelse for en mossing.

 

Oppfordringen min går til alle om å benytte Kongen som et samlingspunkt, til små og store arrangementer, som for eksempel til årsmøtet i Mossefossens venner. Her og nå!

 

Det som skjer i Møllebyen idag samsvarer veldig godt med Mossefossens venners formål og vedtekter. Formålet er omfattende i §1, fra det ble stiftet 14. august 1997, og det er nok å nevne at foreningen skal «arbeide for økt kunnskap om og forståelse for Mossefossens historie og betydning, som grunnlag for næringsvirksomhet, industri, bosetting og bydannelse», og videre «bidra til økt kontakt og samarbeid mellom myndigheter, bedrifter, virksomheter, institusjoner, foreninger og bosatte i området».

 

Kan det sies mer treffende og konstruktivt for et videre interessefellesskap og samarbeid?

 

Neppe.

 

Takk for oppmerksomheten.

 

Trine Lise Heilmann: Kongen i Kong Karl 15.3.2022

La Mosseelva leve

 

Trine Lise Heilmann

30.3.2016

 

Allerførst: Tusen takk for invitasjonen. Takk til deg, Jørn Ramberg,

som inviterte meg til dette gruppemøtet i Høyre,  med bestillingen

«å holde et lignende innlegg som jeg holdt på årsmøtet til Morsa

den 9.mars». Det setter jeg veldig stor pris på.

Mosseelva og dens ve og vel er behørig satt på kartet. Dens ve og

vel har vært et tema lenge, men oppmerksomheten ble ytterligere

skjerpet i etterkant av et åpent møte i juni i fjor om «Vannføring i

Mossefossen og reguleringen av Vansjø». Jeg var selv til stede og

etterspurte, spesielt, oppmerksomhet om livet i og ved elva fra fossen og ut mot Sundet i forbindelse med utbyggingen på Verket.

Etter et åpent møte i regi av Mossefossens Venner den 17. februar i år har

interessen for Mosseelvas ve og vel skutt fart, og umiddelbare reaksjoner fra publikum

har vært mange og entydig positive. Mine foredrag og mine synspunkter er spredt via

foreninger, til Høegh Eiendom, Moss kommune, Fylkesmannen i Østfold og via media, i Moss

Avis og i Dagsavisen -Moss Dagblad. Noen av dere er kanskje vel informert på den måten,

men da jeg fikk invitasjonen til å holde et lignende innlegg her, gjør jeg gjerne det. Det er

ikke minst viktig for meg overfor dere som ansvarlige politikere.

På årsmøtet til Mossefossens Venner den 16.mars hadde varaordfører Benedicte Lund et

meget interessant innlegg der hun refererte til Moss kommunes og MDG’s handlingsplaner

med vekt på biologisk mangfold, kulturvern og opplevelsesperspektivet anvendt på

Mossefossen og Mosseelva.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men nå altså en appell til dere:

La Mosseelva leve! La elva og fossen leve!

Så klart!  Hvorfor fortsetter jeg å mase om det?

Mosseelva renner da som den alltid har gjort fra Vansjø og ned til Mossesundet!!

Vi tar den for gitt, vi ser den, men reflekterer du, og jeg, over betydningen av den når du går over Storbro eller nyter synet fra elvebredden, under den årlige Fossefrokosten, under Christian Frederikdagene eller ved et besøk på House og Foundation?

Er det bare mer eller mindre vann i en elv, som renner betydningsløst forbi?

Fascinerende å se på? Jeg bare spør.

Mosseelva tar med seg store vannmasser i rolige eller strie strømmer mot havet. Alt etter vær og vind, nedbør og skiftende årstider. Alltid i bevegelse. I et kretsløp som er livgivende og eksistensielt for mennesker, dyr, fugl og fisk.

Omgitt av nødvendige trær, busker og kratt. Alt i et samspill. I et helhetlig økosystem.

Vansjø har ett utløp  -  Mosseelva

Mosseelva har vært grunnlaget for etablering av byen vår

Og - for å si det enkelt:

Mossefossen og Mosseelva er byens arnested og industriens vugge.

Og – med god grunn ble ”Mossefossen og området rundt” valgt som byens fremste kulturminne i 1997, og ”Konvensjonsgården, Mossefossen og Møllebyen” kåret til byens Tusenårssted i år 2000.

 

Vanndrevne sagbruk, jernverk, veverier, vannverk, brennerier, møller og ikke minst M Peterson og Søns Papir- og celluloseproduksjon har vært etablert her og gitt byen arbeidsplasser og grunnlag for å bo og virke. Spesielt på Norbakke, Mosseelvas nordre bredd. Mossefossen har, ikke å forglemme, også sin egen kraftstasjon.

 

Det er all grunn til å være stolte av Fossen og elva og livet omkring.

Stolthet skaper nærhet og identitet til byen, og gir energi og lyst til å stå opp for en by i utvikling og endring gjennom tidene.

 

Men - fossen, elva og elvebredden er noe mye, mye mer enn det vi kan observere på overflaten, ved et kort besøk eller med et raskt, interessert blikk i forbifarten.

Under vannspeilet og ved fossens og elvas bredder er det et yrende liv, et yrende liv som fungerer og eksisterer i et samspill, en symbiose der artene er innbyrdes avhengig av hverandre. En biotop med et artsmangfold som gjør inntrykk og pirrer interessen for nærmere observasjoner.

Jeg har levd med Mosseelva hele livet, og i de siste 35 årene har jeg bodd ved Mosseelvas søndre bredd, og kunnet observere livet der på nært hold. Til stadighet.

 

Sammen med mer enn vanlig interesserte medarbeidere og leietakere har vi holdt utkikk over livet i elva i mange år, og blitt overrasket og imponert over alt som skjer der.  Og - av pur glede over at et så lite, i betydningen kort elveløp, kan gi liv til så mange arter. Midt i hjertet av Moss.

 

Av fiskearter nevner jeg:

Laks, som kan være en egen stamme, sjøørret, ål, abbor, laue (en ferskvannsild), saltvannssild, og i elvas nedre løp mot Sundet finner vi torsk og makrell.

 

Av fugl har vi observert:

Hegre, stokkand, siland, lomvi, 2 hekkende par av fossekall og ellers svaler, måker, knoppsvane og sangsvane. I elvas umiddelbare nærhet finner vi gråtrost, svarttrost, kjøttmeis, blåmeis, fink og gråspurv.

 

I perioder er det store mengder insekter over elva, som er god fugleføde blant annet.

Vi har også observert bever, mink, en og annen rotte, flaggermus og snok. Snok

er meg bekjent fredet i Norge slik som hoggormen er det.

 

Alle artene er ikke nødvendigvis stasjonære, men de frekventerer elva og elvebredden fordi det er levevilkår der; det er mat å finne og nødvendige skjulesteder. Det utgjør en biotop der flere er gjensidig avhengig av hverandre i et spennende og viktig artsmangfold til beste for artene selv, og også for oss som art og som en del av mangfoldet.

Livet i og ved elva er et stort pre for byen og er unik med tanke på rekreasjon med natur og kultur hånd i hånd, midt i bykjernen. Hvilke andre byer kan skilte med noe lignende?

 

Utvikling av den tidligere Petersontomta er i full gang. Det er en storstilt byutvikling og veldig spennende. En ny bydel tar form. Som mossing følger jeg engasjert med, deltar på ymse vis og hilser mange av planene velkommen.

 

Men - når det gjelder frisering av området rundt Mosseelva og båndlegging av Norbakke er det all grunn til være observant og mane til ettertanke. Trenger vi flere «bryggekanter»; elvebredder og sjøsider som er båndlagt på kunstig vis, lagt i betong og impregnert tremateriale for å framstå som såkalt urbant og trendy?

 

Jeg og mange med meg mener nei! Hvem med loven i hånd og med et langsiktig perspektiv, utover sitt eget kortsiktige, kan gjøre det uten å spørre seg for? Kan en slik båndlegging av natur til og med være gammeldags og passé?

 

Jeg bare spør.

 

For litt siden hørte jeg på NRK-Østfold at det i Fredrikstad er fremmet forslag om å etablere  små lunger med engvegetasjon i sentrum for å tilgodese natur framfor kultur med sine konstruerte og friserte bed. Og på møtet 15.mars i Grønn Dialog – Platons Hage med tema «La humla suse» kunne Cecilie Kildahl fra Moss kommune fortelle at noe tilsvarende var igangsatt i Moss. Så bra, løfterikt og inspirerende!!

 

Da oppryddingen på Norbakke startet sist sommer reagerte jeg, og tenkte som så at nå må det handles! Det gikk meget raskt på den andre siden av elva med motorsag og anleggsmaskin å felle trær, fjerne busker og kratt og gamle bryggekonstruksjoner.

Kanskje var en reaksjon allerede i seneste laget? Jeg var redd for det.

Og - ved nærmere observasjon kan vi nå konkludere med at 25 stubber står igjen etter felte trær fra sist høst. Disse er felt fra Storebro, nedover elvebredden til vis à vis våre eiendom i Henrich Gernersgate 10.

 

Det er nærliggende og nødvendig å gå til lovverket for å finne hjemler for bevaring av Mossefossen og Mosseelva.

Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven), sist endret i 2013,

kan komme til anvendelse i denne sammenheng.

Det samme gjelder for Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) også endret sist i 2013, der det står i §11: Jeg siterer (..) Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested

for planter og dyr (..) Sitat slutt

 

Ålen trives i Vansjø og har fått gode kår for å kunne vandre mellom salt- og ferksvann takket være et utstrakt samarbeid mellom eiere, Moss kommune Fylkesmannens miljøvernavdeling og kanskje flere med dem. Det er flott. Det er prisverdig. Men det er naturlig å resonnere seg fram til at ålen er en del av et økosystem og trenger et artsmangfold i elva for å trives. Den liker i alle fall ikke lys, og er avhengig av kantvegetasjon og vegetasjon i elveløpet på sin lange og kompliserte vandring. Tiltakene for ålen må slik sett ikke bli et alibi for ikke å ivareta andre arter på samme vis. Det må ikke skje.

 

Laksen gyter i Mosseelva. Dette ble sist observert i 2006 av Fylkesmannens miljøvernavdeling i Østfold. De fant, meget overrasket, 2 årsklasser av laks som sannsynligvis stammet fra gyting i 2004 og 2005. Selv har vi har observert laks flere ganger siden da. Til tider meget stor forekomst og STOR laks. Årlig telling av laks og ørret bør så avgjort iverksettes for å kartlegge bestanden

og tilhørigheten til elva og for å legge til rette for en videre laksestamme. Laksen trenger spesielle vilkår for å trives.  Den trenger blant annet en sone av trær og busker i vannkanten for å gi nødvendig skygge, og en slik kantsone kan med fordel økes for å gi laksen best mulig levekår. Gytegrus kan også legges ut for å bedre forholdene. Dette ble understreket av Leif – Roger Karlsen fra Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen på møtet i februar i regi av Mossefossens Venner.

Vern og utvikling av laksestammer og biotoper er nedfelt i Lov om laksefisk og innlandsfisk av 1993, og sist endret i 2013.

Kapittel III §7, omhandler nettopp regulering av utbygging og annen virksomhet.

Har utbygger og Moss kommune tatt nødvendig og tilstrekkelig hensyn til nevnte lovverk i sin planlegging og sine godkjenninger av utbyggingen på Norbakke og Verket som helhet? Og i fall slike hensyn ikke er tatt, hva gjøres nå? Konvensjonsaksen kommer opp til behandling som byggesak i mai, og dette haster.

Jeg og vi bare spør!

 

Naturinngrep, ja nærmest overgrep, som vi ser konturene av på Norbakke, selv om det virker beskjedent, har store konsekvenser og er i verste fall irreversibelt.

Under diskusjonen om fredning av «koker’n» på Petersontomta ble det gjengitt i media, fra Høegh Eiendoms side, at det kunne bli dyrt, og måtte ses i sammenheng med blant annet opprydding langs elvebredden.  Det gjorde meg ennå mer nysgjerrig, samtidig som det økte usikkerheten om og uroen for hva som faktisk skal skje. Hvilke planer foreligger helt konkret når det gjelder

opprydding? Vi ønsker et svar. Vil det ikke også være mindre kostnadskrevende å la elvebredden være i fred med sitt nåværende naturmangfold mot å investere i en livløs betongkant fra Storebro og til Mossesundet?

Det er mange interessante eksempler på hvordan det offentlige klokelig har skjermet områder langs elver og innsjøer med tanke på vern av dyre- fiske- og fuglearter til beste for innbyggerne. Jeg nevner deler av Akerselva, områder langs Alnaelva i Groruddalen og Østensjøvannet. Til sammenligning er Mosseelva bitteliten, og jeg kan ikke med min beste innsikt og vilje forstå at

elvebredden skal båndlegges slik jeg og mange med meg leser planene for Norbakke.

Klimaendringer med varmere og våtere vær øker faren for flom. Mosseelva er ikke noe unntak i så måte, og det vet vi godt. De massive steinblokkene langs Nordbakkes elvebredd vil begrense en flomskade da de gir mulighet for å absorbere og lede vann også under bakken i motsetning til en massiv betongkant. Røtter av trær og busker er med på å holde steinblokkene stabile.

Massive betongkanter derimot har ikke slike egenskaper, og har i økende grad blitt vurdert av fagmiljøer som nettopp flomfremmende og ikke hemmende. Storflom, med fare for oversvømmelser er et scenario, men vannstand, vannmengde og strøm i elva varierer betydelig gjennom hele året. Det beror på mengden av utslipp i fossen, naturligvis, men naturlige svingninger knyttet til høy- og lavtrykk og tidevannstand i fjorden og i havet utenfor gir

betydelige nivåforskjeller i hele elveløpet. Det er vanskelige å temme. Vi som har hatt og har båt vet at i visse situasjoner er det veldig vanskelig, og til tider umulig, å komme ut og inn av elva når strømmen er stri, vannmassene velter nedover og vannstanden står tett oppunder elvekanten .

Hvordan kan en elvepromenade tett på elvebredden være tilgjengelig og forsvarlig under slike forhold?

En buffer av vegetasjon fra elvebredden og et godt stykke innover Norbakke vil være et godt grep og ha mange og viktige funksjoner.

 

La Mosseelva leve!

Man forstår ofte ikke verdien av natur og landskap før de er truet og i verste fall borte!  Vi må tenke langsiktig, vi må tenke natur- og artsmangfold i et helhetlig perspektiv. Ikke minst i byer som vokser. Kortsiktig tenking og ditto gevinst grenser til ansvarsfraskrivelse. Ikke minst med tanke på framtidige generasjoner. Det er av avgjørende betydning at arealplanleggere, utbyggere og politikere har kunnskap om og vilje til å verne rekreasjonsområder, små som store, i byer som

mer og mer preges av fortetting, begrenset uterom og færre «grønne lunger». Kommuner forventes å bidra til velferd. Bevaring av natur er «grønn velferd» og må tas på alvor og hensyn til fordi det er grunnleggende viktig, og ikke minst helsefremmende.

 

Ødelegging av rekreasjonsområder gjør oss fattigere.

Mossefossen og Mosseelva er et rekreasjonsområde og tenk, for et spennende område dette er for Mosseborgere flest og for framtidige beboere på Norbakke, ikke minst. Hvor står Moss kommune i denne sammenheng og hva gjøres fra kommunens side for å ivareta verneinteressene? Hvor står dere som politikere?

 

Så til slutt: Hvem kan ut fra kunnskap, kvalifiserte argumenter og med hånden på hjertet si at Mosseelva og elvebredden med sine naturlige og unike kvaliteter ikke skal kunne bevares slik de er i dag? Som en vital og spennende del av byen vår?

For oss og for framtidige generasjoner?

 

Jeg bare spør - og mange, mange flere med meg!

Jeg etterlyser tilstrekkelig kunnskap, helhetlig kompetanse og ikke minst klokskap.

Mossefossens Venner - Kleberget 34, 1531 Moss - Org. nr. 993 836 990